Min første islykt

 I dag var min første egenproduserte islykt et faktum, og det må jeg jo selvsagt blogge om. Makan til happening, liksom :-D Jeg startet jo i går da, og var vel egentlig litt sånn lunken til hvorvidt dette prosjektet ville lykkes eller ei. Har jeg riktig beholder? Har vannet riktig utgangstemperatur? Blir pynten fin? osv.  

Men jeg startet altså med en kasserolle som jeg fylte med VARMT vann. Det må visst være varmt fordi kun da blir den ferdige islykten helt gjennomsiktig og ikke sånn hvitaktig isete med bobler og andre forstyrrende elementer. Dette har jeg absolutt NULL erfaring med, jeg skriver bare det jeg har lest. Så satte jeg en mindre (plast)beholder oppi og fylte den også med vann. Ikke så nøye om dette er varmt, siden det ikke skal brukes til annet enn å lage hullet i midten.

Så la jeg nedi noen røde tulipaner som sang på siste verset samt noen julete furukongler, og håpet at de holdt seg noenlunde på plass. Så var det bare å sette det hele på balkongen og håpe at det frøs. Hvilket selvfølgelig ikke var noe problem i -10, men man blir jo alltid usikker den ene gangen det er kjempeviktig at noe skal fryse til is. Da kan det være -30 ute, mens man fremdeles sitter og tviler.

I ettermiddag gikk jeg spent ut på balkongen og oppdaget at joda, det var frosset til is!! :-) Så da satte jeg kasserollen i varmt vann slik at lykta løsnet fra kasserollen. Deretter fylte jeg resten av plastbeholderen inni med varmt vann, slik at den også løsnet, og voila! Islykten var et faktum! :-) :-)  Må si meg ganske fornøyd. Dette er en meget effektfull måte å skape stemning utendørs på.

Lyktelagingen fra A til Å

Man kan jo variere med pynten inni og også størrelsen på lykta, alt etter hvor den er tenkt å stå, og til hvilken anledning den er tenkt å lyse opp. Jeg satte i et rødt gravlys, i håp om at det ikke varmer opp innsiden av lykta like mye som et vanlig kubbelys. Men det er vel neppe noe problem uansett så lenge det er såpass kaldt ute.

Stille stunder på talgkula, gitt

Si meg, hvor er alle småfuglene blitt av? Har dompap og kjøttmeis tatt en spansk en og rømt landet, sammen med sine mer eksotiske artsfrender? Nå som jeg endelig har hengt opp mat til dem, en stoor talgkule med deilige frø og korn (..usj...), samt pyntet med et fuglehus og en juleglitrende 'kompis' som sitter på taket. Kompisen er visst kjøpt i en butikk i Trondheim sentrum, uten at jeg helt vet hvilken. Fuglehuset har vi selv importert, den gangen jeg og mannen min drev eget firma. Firmaet er nå solgt, men anbefaler absolutt en titt på hjemmesiden deres: http://www.ilmondo.no/

EN eneste gang har jeg sett en kjøttmeis vise interesse for inngangspartiet vårt. Og da var det 'kompisen' som tydeligvis var mest spennende.. Maten hang på et annet sted, men mat hadde vår fjærkledde venn tydeligvis mer enn nok av, eller så er han fryktelig kresen. Eller kanskje han har -4 på begge øynene, som meg? Briller og linser er som kjent ikke noe fenomen innen ornitologiens verden. Eller kanskje de har et hemmelig matlager under alle snøen, og sitter der og mesker seg runde og feite og kvitrer sarkastisk over den ensomme talgkula ved inngangspartiet i nr. 60... Sukk!.. Til og med de større fuglene, skjære for eksempel, som normalt er av den VELDIG innpåslitne sorten (kan ikke få påpekt det nok), har jeg ikke sett snurten av i Desember. Nesten så man savner dem. Bare nesten. De ble vel til slutt lei av den opphissede dama bak vinduet som kakket infernalsk på ruta hver gang de kom :-D Jeg kakket vel på dem hjerteinfarkt.

Har forresten prøvd å kakke bort fremmede katter fra hagen også, men det funker ikke. De bare ser på en med tomt blikk og lusker videre etter eget forgodtbefinnende. Dessuten har de uansett ni liv. Ønsker jo ikke dyra noe vondt, men kattedrit i hagen kan jeg styre meg for. Digre skjæreklatter også. Men - dette innlegget skulle jo handle om småfuglene. Så altså, nå har jeg flyttet talgkula over til fuglehuset med kompisen på taket. Så den neste kjøttmeisen som kommer bort for å sjekke ut den glitrende julefuglen kan ikke unngå å se maten som henger der.